Her er et utdrag av skolens historie som ble skrevet i forbindelse med 50-årsjubileet. De som er interessert i å kjøpe hele heftet, kan det kjøpes på Libris bokhandel og på museet i Sjøgata. Det koster 100 kr. Ta kontakt dersom du ønske mer opplysninger.

OLDERSKOG SKOLE - ET LITE BLIKK PÅ INNSIDA AV BYGNINGENE
av rektor Randi Daleng

Et glimt fra 60 – tallets undervisning og rutiner
”Skoleklokka ringer inn til 1.time. Elevene tar sekkene sine og springer bort til hovedinngangene. Etter noe knuffing finner de plassene sine i rekka, ei gutterekke og ei jenterekke. Lærerne kommer ut en etter en og finner klassen sin. De venter til alle er helt stille. Da får den klassen som står finest gå inn med sin lærer i spissen. De andre følger etter og finner klasserommet sitt. Etter litt knuffing i korridoren har alle kledd av seg og finner plassene sine i rekka på nytt. Når alle på nytt står fint og er stille, får klassen gå inn. Elevene står ved pultene, læreren ved kateteret og det hilses god morgen. Alle tar fram Landstads reviderte salmebok, og læreren bestemmer at det skal synges nr. 25; Herre Gud, ditt dyre navn og ære. Så er det bønn. Alle ber Fadervår i kor.
Protokollen hentes opp fra kateterskuffa, læreren leser opp alle navnene og elevene som er tilstede svarer med et JA. Læreren markerer fravær og spør om hvordan elevene har hatt det siden sist de var sammen.
Så er det tid for å starte med leksehøring. Bibelhistorie innleder skoledagen. Elevene sitter spente før læreren – etter å ha studert protokollen – finner ut hvem som skal høres i leksa. Den (u)heldige reiser seg og står ved siden av pulten og må gjenfortelle bibelhistoriestykket . Så er det dagens høring av salmevers. Det samme gjentar seg, men nå er det flere som må i ilden. Det pustes lettet ut når læreren er fornøyd med innsatsen og kan gå over til å fortelle neste lekse som er et nytt stykke fra bibelhistoria. En gang i uka er det i tillegg et nytt salmevers i lekse.
Så blir det litt tid til å tegne fra bibelhistoria før det ringer ut.
Da gjentar det samme seg i motsatt rekkefølge. Alle elever følges ut av læreren. Friminuttet er 10 minutt, så det blir lite tid til leik, men sangleiker, balleiker og litt slåssing blir det alltid tid til.
Neste time er det matematikk. Elevene må si svarene på hvert stykke fra leksa og noen elever må fram på tavla for å regne noen av de vanskelige stykkene. Læreren gjennomgår nytt stoff på tavla og alle må følge nøye med. Så kan alle få begynne å regne på egen hånd. De som trenger hjelp, kommer fram til kateteret og får hjelp av læreren etter tur. Der kan køen bli ganske lang…
Ny lekse blir notert i lekseboka og nytt 10 minutters friminutt følger.
I 3.time er gutter og jenter delt. Jentene skal ha gymnastikk sammen med jenter fra en parallellklasse, mens guttene skal ha geografi sammen med guttene i samme klasse. Det er linjegymnastikk denne timen. Det stilles på to rekker og deles inn i enere og toere som igjen fordeles på nye rekker. Det bøyes og tøyes og til slutt skal det læres å slå hjul på matta. Guttene høres i leksa i geografitimen og får arbeide med kart etterpå.
Ved timens slutt følges elevene tilbake til sine klasserom hvor klassestyreren skal ha ansvaret for matpausen.
Alle reiser seg og synger for maten: O, du som metter liten fugl, velsign vår mat, O Gud.
Matbokser og termos kommer fram og det er ei god og rolig kosestund hvor elevene spiser og læreren leser i ei spennende bok.
I 4.time er det finskriving. Alle skriver med penn og blekk. Pultene har et hull på høyre side hvor blekkhuset skal stå. Pennesplitten skiftes i penneskaftet alt etter hvilken skrift som skal brukes. Trekkpapiret brukes flittig. Dette er en vanskelig kunst for mange. Det blir lett søl og blekkflekker både i boka og på fingrene. Lærer skriver forskrift på tavla. Det blir tid til å bruke fargeblyantene og pynte med border før timen er over.
Dagen fortsetter med nye timer, nye fag. Leksehøring, egenarbeid og gjennomgang av ny lekse i teorifagene, med avbrekk av timer med sløyd for guttene og handarbeid for jentene, tegning, husstell og sang.”
Slik opplevde jeg Olderskog skole som nyutdannet lærer i 1966.

Da var skolen allerede 13 år gammel og noe hadde nok skjedd i løpet av disse årene, men i hovedtrekk var nok rutiner og undervisning som på 50 – tallet.
Etter den tid har utviklingen gått raskere, både i norsk skole og på Olderskog skole.
Det vil føre for langt å komme inn på alle pedagogiske strømninger og resultat av ulike læreplaner i dette heftet, det er å lese i andre og tykkere bøker, men jeg vil prøve å komme inn på noen viktige og minneverdige hendinger av ulik art som har skjedd i disse 50 årene. Da det er vanskelig å operere med rett årstall i hele denne perioden, vil jeg holde meg innen 10-årsbolker, for til slutt å ende opp i en beskrivelse av Olderskog skole slik den fremstår i dag – 50 år etter oppstarten.
Kilder: Kommunearkivar Asle Tveiti, pensjonistene ved skolen, læreplaner, skolens jubileumshefte ved 40-årsjubileet..

Ansatte ved skolen ved oppstarten høsten 1953
21.august 1952 ble Harald Horsberg tilsatt som skuleinspektør og styrar ved Vefsn Sentralskule.
25.april 1953 holdt Vefsn skolestyre møte på sentralskolen. I dette møtet ble det tilsatt lærere og timetallet ble fastsatt. Følgende lærere ble tilsatt:

Timer i folkeskolen Timer i framhaldsskolen
1. Harald Horsberg 570 + 808
2. Erling Øyen 1330 + 10 38
3. Martin Pareli Langseth 1368 + 10
4. Anders Olav Sausjord 1330 + 10 38
5. Olav Dalbu 1330 + 10 38
6. Ragnar Rammen 1311 + 10 57
7. Marta Nes 1254 + 10 76
8. Bjarne Spjelkavik 1368 + 10
9. Sigrun Spjelkavik 1368 + 10
10. Sigrid Grønlie Kolvereid 608 + 5 582 ½ + 5
11. Gunnar Mo Remmen 1262 + 10 76
12. Sigrun Halse 1254 + 10 57
13. Bergljot Forsjord 1330 + 10
14. Steinar Segtnan 1140 + 10

I skolestyremøte 8.august 1953 ble Signe Normann tilsatt som årsvikar for Gunnar Remmen som fikk permisjon for å gå Statens Sløyd – og Teiknelærarskule.
I samme møte ble høgskolelærer Kristian Halse ble godkjent som vikar for framhaldsskolelærer Steinar Segtnan som var innkalt til militærtjeneste i slutten av september.

Torfinn Andås var vaktmester i oppstarten, og Arnlaug Pedersen og Lise Torgersen var ”vaskere”.
Skolen hadde ingen kontorhjelp til å begynne med, men tidlig på 60-tallet ble Margit Andås tilsatt som kontorfullmektig med eget kontor i det siste byggetrinnet.

Når det gjelder kontorfunsjonen ved skolen har stillingen som kontorfullmektig/sekretær vært besatt av fire personer siden tidlig på 60-tallet. Det er:

Margit Andås 1964 – 1984
Arnhild Øyås 1984 – 1986
Inger Berg 1986 – 1998
Kirsti Nordgaard 1998 –

Vaktmestertjenesten har vært ivaretatt av:
Torfinn Andås 1953 – 1980
Arne Vindstad 1973 – 1996
Norvald Strøm 1980 – 1996
Svein Ravatsås 1996 – 2001
Sveinung Johnsen 1996 –

Siden de første tilsettingene ble gjort, har personalet vokst jamt og trutt. Ved 40 års-jubileet i 1993 var vi 41 ansatte, og i

2003 ser oversikten over ansatte slik ut:
68 ansatte (medregnet de som er i permisjon)

Administrasjon:
Daleng, Randi rektor
Aarvik, Grete undervisn.insp.
Pedersen, Jorunn Helene avd.leder
Bjørlykke, Elsa leder SFO
Nordgaard, Kirsti sekretær

Lærere:
Bertelsen, Bente
Bjerkeseth, Trine Bukten
Bolstad, Kari Klaussen
Daleng, Wenche
Einrem, Randi
Fjærli, Elisabeth
Forsback, Inger Lise
Forshaug, Herbjørn
Forshaug, Kari Helene
Fossberg, Åse
Følling, Andreas
Glad, Britt Nystad
Herringbotn, Unn
Hunnålvatn, Tordis
Johansen, Kirsti-Anne
Johnsen, Cato
Jørgensen, Anne
Kristensen, Carina
Krogh, Rita permisjon
Kvaløy, Sissel
Laukvik, Yngve
Lie, Staal
Lind, Christian
Lorentzen, Marion
Myrhaug, Åshild
Nestvold, Anita Aune permisjon
Nilskog, Kent
Nordhøy, Jim Roger
Nyland, Kirsti
Olsen, Britt Aune
Parelius, Inger Lise
Pedersen, Merete Sundseth
Sandstrak, Terje
Skaland, John
Skar, Helge
Skille, Åse Stordal
Sortland, Føbe
Stenhaug, Ragnhild Løvås permisjon
Veding, Marianne
Øybakken, Anita
Aassved, Jorid permisjon

Assistenter:
Almås, Ann Helen Sørli permisjon
Aufles, Solbjørg skole
Bråten, Hilde skole
Fagerbakk, Marit skole
Haustreis, Ruth-Ellen skole
Iversen, Anita skole
Jensen, Lena J. skole/SFO
Johnsen, Christine SFO
Jørgensen, Hanne A. skole/SFO
Karlsen, Vigdis permisjon
Martinsen, Alf Schei SFO
Nilsen, Laila skole/SFO
Olsen, Bente skole/SFO
Slåttrem, Lene SFO
Sølberg, Eva Marie permisjon

Vaktmester:
Johnsen, Sveinung

Rengjøringspersonale:
Fløtnes, Kari
Furre, Anne Marie
Herringbotn, Else
Johansen, Edel
Krutå, Eva Vatnan
Stavli, Synnøve

Helsepersonale:
Segtnan, Lise skolehelsesøster
Svaleng, Torfinn skolelege

Pensjonistene våre er: (fra årsskifte 03 – 04)
Jorid Aassved - lærer
Dagfrid Remmen – lærer
Hildur Bygdås – lærer
Gunnbjørg Jacobsen – lærer
Hildur Bakken – renholder
Gudny Johansen Ravnå – lærer
Vidar Olsen – lærer
Rolf Andersen – lærer
Sonja Olsen – renholder
Sigrid Kolvereid – lærer
Marta Nes – lærer
Alf Haugen – lærer
Ingeborg Steinrud - renholder.
Anne Liland - renholder

Oversikt over byggetrinnene:
• 1.byggetrinn 1953
• Internatet 1955
• 2.byggetrinn 1956 (gymn,sal)
• Paviljongen 1959
• 3.byggetrinn 1963 (lærerrom, kontorer)
• 4.byggetrinn 1989 (nye adm.lokaler)
• Paviljongen utbygges til Småskole 1997 (6-åringene starter)
• SFO innredes 1998 (i sokkeletasjen på småskolen)

Elevtall – litt om utviklingen
• 1956: 542 + 53 (framh.skole) = 598
• 1963: ca.700
• 1964: nesten 800
• 1994: 293
• 2004: 429

Styrere/Rektorer:
Harald Horsberg 21.08.52 – 30.06.61 8 år (9år)
Leiv Nes 01.07.61 – 31.07.77 16 år
Kåre Vikdal 01.08.77 – 31.12.81 4,5 år
Steinar Segtnan 01.01.82 – 31.01.88 6 år
Reidar Johansen 01.02.88 – 30.06.92 4,5 år
Randi Daleng 01.07.92 – 30.06.99 7 år
Terje Sandstrak 01.07.99 – 30.06.2000 1 år
Randi Daleng 01.07.2000 - 3 år

Navn på skolen
1953 – 1971: Vefsn Sentralskule
1971 - : Olderskog skole

50 – tallet
Elevene gikk på skolen annenhver dag, og det var undervisning også på lørdagene. Det var framhaldsskole i klasserommene ved gymnastikksalen, og framhaldsskolen hadde til og med egen sløydsal. Den var der tegnesalen er i dag. I tillegg var sløydsalen i kjelleren i bruk da også, denne var det folkeskoleelevene som brukte. Det var metallsløyd for guttene der det i dag er ”lesestue” for elever som trenger intensive lesekurs.
Lærerne hadde lærerrom der vaktmesteren holder til i dag + klasserommet ved siden av vaktmesterrommet. Der var det også kontor for skulestyraren, Harald Horsberg. Han tok seg også av kontorarbeidet.
Lærerne underviste etter Normalplanen av 1939 som la vekt på arbeidsskoleprinsippet, noe som gikk tregt å få inn i skolene. Det ble helst til at de gamle og vante metodene rådet grunnen. Mye leksehøring og utenatlæring. Alle måtte kunne bibelhistoria si og den lille katekismen, samt salmevers. Men det var også lærere som gikk andre veier og lot elevene få lage klasseavis og tok dem med på ekskursjoner, i stedet for å studere plantelivet på plansjer. Men plansjer var mye brukt, likeledes lysbilder. Så ble det vist film til juleavslutninger.
Lærerne hadde spritdublikatoren til å hjelpe seg med mangfoldiggjøring av prøver og ander oppgaver.
Det var karakterer fra 4.klasse og ut 7.klasse og for å få en mest mulig realistisk karakter i fagene orden og oppførsel, ble det avholdt karaktermøter hvor alle lærerne var tilstede og hver elev ble ”behandlet”.
Det var i dette tiåret internatet ble bygget, skolen fikk gymnastikksal og Paviljongen ble satt opp.
Det var tannlege tilknyttet skolen. Den første var Wilhelm Hoff Petersen som holdt til i det gamle Herredshuset i byen. Han var tannlege i 1954 – 55. Etter at 2.bygetrinn stod ferdig, ble det plass til tannlege på skolen; i de rommene som nå brukes til omkledningsrom og dusjer i 1.etasje. Der var det tannlege Margot Rabbås som overtok. Det var et godt og hensiktsmessig tilbud til elevene. I 1970 ble tannhelsetjenesten sentralisert i forbindelse med at Kippermoen Ungdomsskole ble bygd, så etter den tid måtte elevene ”ut av huset” for å få tannbehandling i skoletida. For elevene ved vår skole var dette et tilbakeskritt.
Samarbeidet med foreldrene var fremdeles minimalt på 60-tallet. De ble invitert til skolen når elevene skulle vise skuespill eller andre opptredener, men foreldremøter var kun for alle skolens foreldre når det var noe spesielt som skulle foregå.
På idrettsfronten var det stor aktivitet. Elevene var flinke i så vel sommer – som vintersport. Skolen hadde idrettsstevner på høsten hvor alle fikk tatt idrettsmerket, og på vinteren var det skiturer til Langvatnet, og skidager hvor det ble konkurrert i hopp, slalåm og langrenn. Da kunne elevene vinne vandreskjold hvor de fikk navnene sine inngravert. Skjoldene som Olderskog skole har vunnet henger til pynt i gangen utenfor musikkrommet. Idrett og friluftsliv har i alle år siden vært en stor og viktig del av skolens aktiviteter.
På midten av 50-tallet kom skolehagen i bruk. Det var Gunnar Remmen som var drivkraften her, og han hadde ansvaret for organiseringa helt fram til 1974. Skolen har fremdeles skolehage i drift, trolig som den eneste skolen i Nordland fylke.



60 – tallet
1 1960 ble det startet opp med Hjelpeklasser. (I og II) Der gikk elever som hadde behov for ekstra faglig hjelp. På den tiden var det utbredt med ulike Spesialskoler over hele landet, og man anså at det var praktisk å samle elever med hjelpebehov også innenfor den enkelte skole. Lærere her var Sigrun Halse for de minste elevene og Hildur Bygdås for de største elevene. Disse klassene bestod i 14 år, helt fram til 1974 da den nye loven om integrering kom.
Hjelpeklassene holdt til på egne klasserom på Paviljongen og på storskolen. Det var de samme to lærerne som underviste i disse klassene i hele denne perioden.
Kolbjørn Martinsen var tilsatt som tilsynslærer for hjelpeklassene (1968-1973): Han hadde som oppgave å reise rundt og føre tilsyn med, og følge opp alle hjelpeklassene i kommunen.

Guttene og jentene ble ikke undervist sammen i gymnastikk, og guttene fikk sløyd mens jentene hadde handarbeid. Men ett praktisk fag fikk guttene undervisning i på lik linje med jentene, nemlig husstell. I dette faget var det Sigrun Kolvereid som hadde både undervisningen og ansvaret for kjøkkenet, som det da het.
I dette tiåret fikk også skolen øvingsundervisning for studenter ved Nesna Lærerskole.
Flere lærere tok videreutdanning i veilederpedagogikk, og det ble på slutten av 60-tallet eksperimentert med andre undervisningsformer enn vanlig klasseromsundervisning. Arbeidsskoleprinsippet med mer ansvar til elevene var i sin spede begynnelse, men stort sett rådde de samme organiseringsformer og de samme rutiner som da skolen startet opp. Det var fremdeles den samme Læreplanen som var førende for undervisningen
Foreldrene var på ”tur inn i skolen”, det var både vårfaster og juleopptredener for foreldre, men foreldremøter var fremdeles fraværende som fast rutine på skolen.
Det nye lærerrommet ble tatt i bruk i 1963, og Margit Andås ble tilsatt som kontorfullmektig. Hun fikk eget kontor i flukt med kontorene til skulestyrar/rektor Leiv Nes og inspektør Kåre Vikdal. Der er det i dag arbeidsrom for personalet.
Skolen hadde stort sett en klasse med nynorskelever på hvert trinn, og det var helt opp i 5 paralleller på enkelte trinn. Skolen var ”sprengt” i dette tiåret. Elevene hadde i utgangspunktet egne klasserom, dvs. det var 2 klasser som delte på et rom. Elever fra Paviljongen måtte skole en dag i uka på storskolen for å få timeplanen til å gå opp. Det var strevsomt både for elever og lærerne. På storskolen måtte alle rom tas i bruk til undervisning. Det som i dag er musikkrom var 2 adskilte rom. Der var det klasserom, sangrom og handarbeidsrom alt etter behovene som oppstod i løpet av disse årene. Fysikksalen ble også fast klasserom, likeledes de rommene som i dag er museum og planterom i kjelleren.
Elevene var stadig på vandring med sekkene sine. Dersom et rom ble ledig i en time, var det alltid en klasse som hadde behov for plassen. Timene var fremdeles inndelt i 45 min.bolker med 10 min. friminutt og 25 min. langfriminutt, så alle elevene var ute samtidig og der var det også trangt om plassen. Noen lærere har i ettertid sammenlignet inspeksjonen i friminuttene med ” å gå på Karl Johans gate i Oslo den 17.mai”. Det var heller ikke så mye å ta seg til i friminuttene for elevene, så det var stort sett slåsskamper hver dag. Da stimlet en mengde elevene rundt kamphanene slik at det var vanskelig å komme til for å skille. Dette var en ”manndomsprøve” som ikke alle kvinnelige lærere våget seg på. Når en kunne høre det unisone: ”Mere blod, mere blod…”, var det gjerne en mannlig lærer som fikk jobben med å løse opp i tumultene. Og noen gang var det ingen ting…… elevene likte å lure lærerne den gangen også.
På slutten av dette tiåret fikk skolen sitt første skolekor. Det var rektor Leiv Nes som tok initiativet til det og som var korets første dirigent. Magnus Utgard og Svein Daleng fulgte opp koret, og Tove Wika var den som dirigerte koret i den lengste perioden som strakte seg over hele 70-tallet.
Vefsn skolekorps ble startet i 1963 med Hartvig Engstad som første dirigent, så på begynnelsen av 70-tallet var det en stor prosent av elevene som var medlemmer av enten kor eller korps. Nå er det kun korpset som består.


70 – tallet
Ungdomsskolene ble bygget i 1970 – 73 og 7.klassene fikk i starten valget mellom å gå videre på realskolen, framhaldsskolen eller ungdomsskolen. Framhaldsskolen opphørt helt i 1973.
Skolen skiftet navn til Olderskog skole og med innføringen av den obligatoriske 9-årige skolen, forsvant 7.klassene ”ned bakken” til Kippermoen. Dette betydde mer frigjort plass og det ble slutt på lørdagsskole. Dette skjedde i en overgangsperiode, men fra 1973 var det helt lørdagsfri.
I 1974 fikk norsk skole en ny læreplan; Mønsterplanen. Der ble det satt fokus på arbeidsmåtene i skolen, og alle lærere ble kurset. Fra midten av 70-tallet skjedde det derfor mye nytt, det ble stilt spørsmål ved gamle sannheter, og en radikalisering av skolene gikk over landet. Gruppearbeidet ble introdusert som en optimal læringsform og elevene fikk større frihet. Det ble opprettet elevråd på skolene og elevene skulle lyttes til og bli tatt med på råd.
Arnljot Wulvik var den første kontaktlæreren for elevrådet, en funksjon han hadde helt fram til i 1982.
Samtidig med dette ble de fleste spesialskoler nedlagt, det samme skjedde med Hjelpeklassene på skolen. Nå skulle endelig alle barn få gå på skole i sitt nærmiljø og alle skulle tilhøre en klasse. Det var slutt på segregering, nå var alle barn integrert, uansett ”lyte”. For å kunne gi adekvat hjelp til alle, måtte det settes inn flere lærere i klassene. Disse ble til å begynne med kalt hjelpelærere og det de drev med ble kalt hjelpe- og støtteundervisning.
”Tempodifferensiert undervisning” var under utprøving med lærer Gudny Johansen som drivkraft. Det skulle ikke lenger undervises ”midt på treet”, men tilrettelegges for hver enkelt elevs behov, og innlæringstempoet var, den gangen som nå, ulikt fra elev til elev.
Med Mønsterplanen av 74 startet virkelig en ny æra for norsk skole, så også ved vår skole. Lærerne ble kurset for å ta den i bruk og mange pedagoger fikk ny giv.
Husstellundervisning hadde vært et godt og praktisk fag både for gutter og jenter. Etter at ungdomsskolen ble tatt i bruk skulle husstell kun være for elevene der og kjøkkenet ved Olderskog skole ble omgjort til tegnesal. Det skjedde i 1972 og det skulle gå 15 år før skolen igjen fikk ”elevene tilbake til kjøkkenet” – i 1987 da en ny læreplan så dagens lys. I mellomtiden hadde faget skiftet navn til heimkunnskap, så nå har vi et trivelig heimkunnskapsrom på det gamle kjøkkenet.
I starten på dette 10-året fikk også formingsfaget på Paviljongen en annen dimensjon. Det ble innkjøpt formingsskap samt en slags høvel/arbeidsbenk til alle klasserom. I skapene var det klassesett av mange ulike verktøy. Alt fra filer, hammere, høvler, tenger o.l til strikkepinner, synåler og kjevler (til leire). Dette var overveldende både for elever og lærere, og alt ble vel ikke brukt som tiltenkt.
I formingsfaget på storskolen ble etter hvert jentene og guttene stilt likt, slik at det ble mulig for begge kjønn å få prøve seg både på handarbeid og på sløyd. Det var et stort framskritt.
Det ble slutt på å gi karakterer, nå var det vurderingsbøker som gjaldt. Her var det rubrikker for hvert fag, og i den første utgaven skulle læreren krysse av i to rubrikker: ”Tilfredsstillende” eller ”Kan bli bedre”. Seinere ble disse rubrikkene avløst av linjer til å skrive tekst på, men karakterer i barneskolen var definitivt borte, og har ikke siden kommet tilbake. På midten av 90-tallet forsvant vurderingsboka også.
Samarbeidet med foreldrene kom sterkere inn med pålagte foreldremøter for hver klasse. Det var en god ting, selv om dialogen ikke stod i fokus. Det ble mest informasjon fra skolen sin side.
Elevene fikk musikkundervisning i stedet for sang, og de fikk lære noter gjennom å spille blokkfløyte. Det ble innkjøpt klassesett med stavspill og en stor mengde med andre Orff-instrumenter. Det skulle satses på samspill.
Naturfag, geografi og historie ble ”samordnet” til et nytt fag: O-fag (orienteringsfag). Her måtte det også kurs til for lærerne. Alle disse ”gamle” fagene skulle nå samordnes og det skulle undervises i helhetlig. Det var ingen lett overgang. På småskoletrinnet rådde fremdeles faget heimstadlære som en forløper til O-faget.
Skolen har helt side oppstarten vært et hus for lag og foreninger på kveldstid. Trofaste leietakere har bl.a. vært Halsøy Songkor, Mosjøen Mannskor, Olderskog Idrettslag, Trekkspillklubben og Vefsn skolekorps. Kveldsutleie betydde tilsyn på kveldstid, så fra 1973 hadde skolen 2 vaktmestere som alternerte med dag- og kveldsjobbing.
Renholdet forgikk også etter at skoledagen var over. Når elever og lærer gikk heim, kom renholderne – eller vaskerne som de het den gang – på jobb. De hadde arbeidstid fra kl.14.00 – 18.00. Det var ikke før på slutten av 80 – tallet at det ble innført renhold på dagtid.

80 – tallet
Dette var et tiår i skoleutviklingens tegn. Mange av skolens lærere gjennomførte ulike prosjekt. Det var studieturer til andre skoler i Norge og til England for å observere og lære.
Midt på 80-tallet ble både dagsrytmen for elevene og undervisningsorganiseringen forandret. 1.og 2. time ble sammenhengende slik at elevene kunne få ha et friminutt på 20 min. Elevene slapp å stille opp ute, de fikk komme inn når de kom til skolen på morgenen og være på klasserommene. Det var heller ingen oppstilling når de skulle ut. Det var ansvarslæring som stod i fokus, men ikke alle elevene greide å forvalte denne friheten.
”Integrert dag” ble innført i flere og flere klasser. Det betydde arbeidsplaner for elevene slik at de sjøl kunne velge lærestoff de ville arbeide med. Dette var også en del av ansvarslæringa. Den første leseopplæringa ble forandret i takt med utviklingen. LTG – metoden ble innført. Den baserte seg på elevenes talespråk.(Leseopplæring på talespråkets grunn). Det var ikke lenger ABC-bøker i 1.klasse, men elevene laget sine egne lesebøker med selvproduserte tekster.
For undertegnede og for mange andre lærere var 80-tallet et spennende og banebrytende tiår. Det var rom for utvikling og nytenkning.
Foreldrene kom virkelig på banen. FAU-møter (Foreldrenes arbeidsutvalg) og møter i SU (Samarbeidsutvalget) var spennende og kreative.
Det ble vedtatt at alle lærere skulle ha foreldrekonferanser om hver elev 2 ganger pr år, slik at elev, lærer, foreldre sammen skulle vurdere flid og framgang og samarbeide om elevens utvikling. I tillegg ble foreldremøtene også smittet av aktiviteten ellers på skolen; der var det gruppearbeid og stort oppmøte.
På den idrettslige arena slo utviklingen ut i fravær av konkurranser. Skolen skulle ikke produsere tapere, og det ble slutt på å ta idrettsmerket i skoletida. Likeledes ble det slutt på vinterkonkurranser i de ulike grenene. Med det ble desto mer fellesaktiviteter ute. Alt fra sykkelløp, ”gåprøver”, skogdager, langturer, klasseturer, felles skidager til oppsving i leiker i friminuttene. Elevene var aktive i friminuttene med strikkhopping, kanonball, slåball, fotball, og bytting av glansbilder og servietter.
Skolens museum i kjelleren ble satt i stand, ved et prosjekt gjennomført av Randi Einrem og Mary Martinsen. Det var et stort arbeid, og resultatet ble meget bra.
I 1987 kom det nok en ny Læreplan. Denne fokuserte sterkt på alt som var lokalbasert. Lærerne gikk i gang med ny kursing og laget lokale læreplaner. Mye tid og krefter ble brukt på dette arbeidet. Bruk av lokalmiljøet kom inn i skolens planverk.
Nye arbeidstidsavtaler for lærerne førte til krav om arbeidsplasser på skolen. Teamarbeidet var i sin spede begynnelse. Det ble tid for nok ei utbygging, men denne gangen ikke så stor som de foregående. Selv om elevene hadde det trangt, ble det denne gangen fokusert på lærernes arbeidssituasjon.
Mot Skul-Svendsveg ble det laget et utbygg som rommet kontor til sekretær, inspektør og rektor. I tillegg ble innetoalettene for guttene fjernet for å gi plass til et HC-toalett og garderobe for administrasjonen. Guttene har enda ikke fått kompensert for tapet av dette
Når administrasjonen flyttet til de nye rommene, startet ominnredning. Den endte opp med et stort arbeidsrom med plass til 15 lærere og et lite arbeidsrom med plass til 5 lærere. Dette var i utgangspunktet for lite, så flere måtte dele arbeidsplass. Det hjalp noe på situasjonen at det kom teamarbeidsrom på småskolen i forbindelse med utbygginga der, men på storskolen har vi i tillegg ominnredet en del av mediateket for å få plass til ytterligere 4 nye arbeidsplasser.
I dette tiåret kommer også kopimaskinene for fullt. De gjør arbeidssituasjonen lettere både for elever og lærere.

90 - tallet
Dette tiåret var også preget av utvikling og reformarbeid. Det var nå Vefsn tok et krafttak for å ruste opp skolene til å ta imot 6-åringene. Kulstad skole ble bygget, og Paviljongen fikk et stort tilbygg med SFO-lokaler i sokkelen. Den skiftet navn til Småskolen. Mosjøen skole ble også bygget om,
Det pedagogiske utviklingsarbeidet som skjøt fart på 80-tallet fortsatte inn i det nye tiåret.
De nye arbeidsmåtene festet seg og resultatet av ansvarslæring viste seg. Det var flotte og seriøse elever og det var nesten ikke ødeleggelser eller hærverk.
Elevtallet hadde gått kraftig ned siden skolens ”storhetstid”; i 1994 var elevtallet 293 fordelt på 17 klasser. Det var fremdeles nynorsk på alle trinn, med unntak av 5.klasse.
Lærernes arbeidstidsavtaler ble forandret, nå skulle alle lærerne ha tilstedeværelsesplikt på skolen i 5 timer utenom sin undervisning. Dette førte til et mer systematisk planarbeid, både for skolen som organisasjon og for hvert enkelt lærerteam.
Skolen deltok i et større prosjekt om evaluering, igangsatt av skoledirektøren i Nordland.
Det førte til en større bevisstgjøring av det arbeidet vi drev med, og fikk konsekvenser inn i klasserommene. Nå var begge kjønn helt likestilt i alle fag. Gutter og jenter hadde fellesundervisning i kroppsøving, forming og heimkunnskap. Undervisningen ble mer og mer prosjektrettet og kravet om et mer hensiktsmessig bibliotek meldte seg. Biblioteket ble flyttet fra framhaldsskolens gamle klasserom til et nyinnredet lagerrrom i kjellen. Det var en nødløsning – som nå har vart i 10 år!
Data gjorde sitt inntog i skolen. Lærerne måtte kurses, og det ble laget plan for dataopplæring for elevene. Skolens spesialpedagogiske grupperom i 2.et. ble omgjort til datarom for elevene, og lærerne fikk noen maskiner til sitt bruk.
Metallsløyden i kjelleren ble omgjort til ”lesestue” samtidig som skolen utviklet et meget godt opplegg for elever som trengte intensive lesekurs. Dette var det veileder i spesialpedagogikk som utviklet. Elevene skulle ha tilpasset opplæring, og spesialundervisninga kom under lupen for å kunne bli bedre.
Vi fikk sosiallærer som en del av drifta, og elevmekling ble utviklet som metode for å avhjelpe problemer mellom elevene.
I 1994 gjennomførte skolen en vellykket feiring av 40-årsjubileet hvor både elever og lærere deltok aktivt.
I perioden 1995 – 98 ble det mye arbeid rundt planlegging og oppføring av nytt småskolebygg. Rektor fikk svært mange oppgaver i den forbindelse. Samtidig pågikk innføring av en ny Læreplan: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, som bestemte at 6-åringene skulle inn i skolen som 1.klassinger fra 1997, noe som betydde av Olderskog skole fikk ”tilbake” 7.klassene.
Reformen med 6- åringene tilsa også at Skolefritidsordning (SFO) måtte iverksettes.
Barna i SFO måtte holde til i skolelokalene det første året, men vi fikk snart lovnad på at lokalene i sokkelen skulle være ferdige til skolestart i 1998. Vi bestemte derfor at den offisielle åpninga av vår nye småskole skulle vente til SFO også var ferdig. Da først var småskolen komplett.
Innvielsen ble planlagt til begynnelsen av oktober, men måtte utsettes. Den 8.oktober startet det brann i vekstrommet på storskolen, og et stort arbeid rundt dette måtte gjøres ferdig først.
Innvielsen ble derfor fortatt 27.oktober 1998 av ordfører Knut Petter Torgersen,- med en stolt rektor og stolte barn og ansatte på sidelinja.
Elsa Bjørlykke ble tilsatt som leder for SFO, og det ble tilsatt assistenter som også skulle hjelpe barna i skolen.
Jorunn Helene Pedersen ble etter hvert avdelingsleder for småskolen.

Den nye læreplanen hadde prosjektarbeid som sin flaggsak, men samtidig skulle også hvert enkelt fag ivaretas. Vi måtte kurses igjen!
I tillegg var leiken på småskoletrinnet en helt ny ting å forholde seg til. Vi hadde lite å leike med ute, så FAU og mange dyktige og velvillige foreldre stilte opp på hele 3 dugnader for
å få et bedre uteområde for alle elevene. 2 ble gjennomført på småskolen og 1 på storskolen.
Brannen på storskolen skadet ikke bare vekstrommet, men også museet i rommet ved siden av. Alt måtte renoveres, og for å få museet satt i stand på nytt, gjorde to av skolens pensjonister et omfattende arbeid i løpet av 99. Det var Gunnbjørg Jacobsen og Dagfrid Remmen.

Olderskog skole i jubileumsåret 2003 - 2004
Skolen har nå 429 elever fordelt på to bygg. Småskolen rommer 1., 2. og 3.klassene og har 180 elever. Storskolen har 249 elever. Lærere og assistenter fordeler seg forholdsmessig på de to skolene og mange har undervisning på begge skoler.
Skolens budsjett i 2003 er 17.967.248 kr. Av dette beløpet går 93% til lønn, resten til drift.

På småskolen er det godt lagt til rette for de minste elevenes trygghet i skole og i SFO.
I skolen er 1.klassene delt inn i 4 grupper, og de har en annerledes oppdeling av dagen enn de andre klassene for å kunne ivareta leiken på en god måte. 2. og 3.klassene er også delt inn i grupper, men disse er noe større. Ingen gruppe er på flere enn 20 elever. Uteområdet er stort og gir mange muligheter, selv om vi ønsker oss enda flere leikehus og disser.
SFO holder til i sokkeletasjen med 97 barn. De har åpent mellom kl.07.00 og kl.16.30.
Der blir det lagt stor vekt på barnas sosiale samspill og på friluftsliv og uteaktiviteter.
På storskolen er de fysiske rammene noe annerledes. Når en skole har blitt 50 år gammel uten at det er foretatt en skikkelig renovering, er det svært mye vi kunne ønske oss annerledes. Skolen er for liten både for elever og lærere.
Vi mangler først og fremst bedre toalettforhold for guttene. Dernest et bibliotek i skolens midte, mer fleksible undervisningsareal, bedre personalgarderober og personalrom og ikke minst egne innganger for hvert årstrinn. I tillegg er arbeidsrommene til personalet for små, datarommet for lite og grupperom samt møterom er en mangelvare.
På tross av dette drives det svært godt arbeid av alle ansatte, både pedagoger og ikke-pedagoger, og trivselsfaktoren er høy! Vi har fått til mye med små ressurser, og kommunens satsning på data gjør at skolens elever nå har god tilgang på PCer og at alle arbidsrommene til lærerne er utstyrt med bærbare PCer.
Vi har fine lokaler til lesestue, skolehage med vekstrom og museum i kjelleren! Det er det ikke så mange andre skole som kan varte opp med.
Tilpasset undervisning for hver enkelt elev er et nøkkelord i 2003. Av 30 417 årstimer tildelt undervisning vil det neste skoleår være kun 3% av disse timene som går til elever med spesielle behov. Resten av elevene får tilpasset undervisning innenfor gruppens/klassens rammer.

Fra neste år vil klassebegrepet forsvinne helt og bli erstattet med basisgrupper. Klassestyrer ”forsvinner”, nå skal alle lærerere være kontaktlærere for ei mindre gruppe med elever. Dette har vi kommet i gang med på noen klassetrinn, men de fleste gjenstår.
Skolen har de siste to årene arbeidet målbevisst mot mobbing. Dette har så langt gitt gode resultat; 70% av all mobbing gikk tilbake i løpet av det første året.
Dette er et område hvor vi vil bruke krefter kontinuerlig. Her kan vi ikke tillate oss å ”slappe av”.
Skolen har et eget friluftsområde på Heimerenge ved Skog. Der har elever og lærere lagt ned mue arbeid, og vi benytter oss av området til alle årstider. Vi satser på friluftsliv og på aktive barn og voksne.
Skolen har fadderklasseordning, og vi er nå inne i en prosess med aldersblanding. Vi arbeider prosjektrettet og med fleksibel organisering av undervisningen. Dette greier vi takket være mye satsning på teamarbeid. Vi legger vekt på gode mellommenneskelige relasjoner; uten et godt arbeidsmiljø blant de voksne er det vanskelig å få et trygt miljø for elevene. Derfor satses det bevisst på trivsel!
Dersom en skal sammenligne skolen slik den var for 50 år siden med slik den framstår i dag, er de bygningsmessige forandringene store for de små elevene og små for de store elevene.
Innholdsmessig er forandringene store for alle, både voksne og barn.
Det er en mer tilpasset og barnevennlig skole i 2003 enn i 1953. Faglig sett har ikke barna de samme kunnskapene ”inne”, nå de lærer mer å finne fram til dem på egen hånd, og til å løse problemer aktivt i stedet for å reprodusere kunnskap. Læreren har fremdeles en fremtreden plass, men det er ikke den autoritære lærer som rår, heller ikke den kameratslige som på 70-tallet, men det er en tydelig lærer som setter grenser samtidig som han bryr seg om hvordan barna har det og hvordan de lærer.
Olderskog skole har i alle disse 50 årene hatt særdeles trofaste medarbeidere. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle nå! Mange har vært ved skolen i lange perioder av sitt arbeidsliv, ja, enda til hele sitt yrkesaktive liv!
Det betyr at vi har greid å skape og opprettholde en atmosfære som er god for enkeltindividet, og det håper jeg at Olderskog skole vil greie også de neste 50 år!!
Takk også til alle dere som i år legger ned en betydelig arbeidsinnsats for å få til et vellykket 50 års jubileum!
Så gratulerer vi oss selv med de 50 år!!!